FARGELÆRE
Subtraktivt fargesystem ( CMYK )
CMYK (CMYK)
Fargerommet CMYK (Cyan, Magenta, Yellow og blacK – K står for
Key-color) er et subtraktivt firefargesystem. CMYK er de fire prosess-
fargene i trykkprosessen. I prinsippet er cyan, magenta og gul basis-
fargene, mens svart er en hjelpefarge. I teorien skal en blanding
som består av 100% cyan, 100% magenta og 100% gul gi svart.
I virkeligheten blir dette en mørk brun farge. Derfor velger man
å trykke svart (K) som egen farge. I CMYK defineres fargene som
prosentuelle rastertoneverdier av de fire prosessfargene. Eksempel
C=30 %, M=100 %, Y =0 % og K=20 %. CMYK-verdiene forteller altså
hvordan fargene er reprodusert, men ikke hvordan de oppfattes av
øyet.
Additativt fargesystem (rgb)
RGB er en forkortelse for rødt, grønt og blått og betegner det
additive fargesystemet. Det benyttes blant annet på skjerm, digital-
kamera, lomme-pc, mobiltelefoner som gjengir farge – visnings-
enheter som gjerne omtales under fellesbetegnelsen «display-
medier». Fargene er blandinger av de tre primærfargene rød, grønn
og blå i forskjellig lyshetsgrader som normalt betegnes med verdier
mellom 0 og 255. En RGB-enhet kan da gjengi ca. 16,7 millioner
ulike farger.
7 fargekontraster
Komplementærkontrast
Som vi allerede har omtalt, er det mange faktorer som er med
på å bestemme hvordan vi oppfatter farger. Fargekontrast er en
slik faktor. Farger oppleves forskjellig etter omgivelser og farge-
kombinasjoner. Noen ganger kan kontrasten være svært
påfallende. Stor fargekontrast oppnår en eksempelvis ved å
kombinere to komplementærfarger, noe vi kaller komplementær-
kontrast. Komplementærfarger er forklart i avsnittet om additiv
fargeblanding.
Fargekontraster
Johannes Itten bruker 7 fargekontraster i sin fargelære. Kontrast betyr motsetning, og oppstår når en tydelig kan skille farger fra hverandre.
Kontraster skaper liv, fanger interesse, gir et dynamisk uttrykk.
 | Egenkontrast Kontrasten mellom de enkelte fargene kalles egenkontrast. Den sterkeste kontrasten finner du mellom de reine primærfargene: gul, rød, blå. Sammen med svart blir de enda klarere. Kalles også en 3-klang. |
 | Lys/mørk-kontrast Hvitt og svart er den sterkeste kontrasten. I mellom har du hele gråtoneskalaen. Fargene kan gjøres lysere med hvitt, mørkere med svart. Gult er den lyseste fargen, fiolett er den mørkeste. |
 | Kald/varm-kontrast De kalde fargene ligger til venstre på fargesirkelen, de varme til høyre. De kalde er passive, fjerne. De varme er aktive og nære. Blågrønt og rødorange er den sterkeste kontrasten. |
 | Komplementærkontrast Farger som står rett overfor hverandre i Itten`s fargesirkel er komlementære: rød-grønn, gul-fiolett, orange-blå. Når de blandes blir fargen i teorien grå. |
 | Kvantitetskontrast Fargenes lysstyrke er forskjellig. Rødt og grønt har samme lysstyrke og får lik oppmerksomhet. Gult sammen med fiolett har forholdet 1:3. Flateforholdet i tall er slik: gult 3, orange 4, rødt 6, grønt 6, blått 8, fiolett 9. |
 | Kvalitetskontrast Motsetningen mellom reine og ureine (dempede) farger er kvalitetskontrasten. En farge dempes med å blande inn hvitt, svart, grått, brunt eller komplementærfargen. |
 | Simultankontrast En farge blir alltid påvirket av andre farger, og kan derfor gi oss merkelige fargeopplevelser. Øyet vil framkalle komplementærfargen når vi betrakter en farge, for å oppnå fargebalanse. Vi kan se fenomenet hvis vi plasserer den samme gråfargen sammen med andre farger. Gråfargen vil få et skjær av komplementærfargen. |