onsdag 5. september 2012

Fargelære

FARGELÆRE

Subtraktivt fargesystem ( CMYK )

CMYK (CMYK) 
Fargerommet CMYK (Cyan, Magenta, Yellow og blacK – K står for Key-color) er et subtraktivt firefargesystem. CMYK er de fire prosess- fargene i trykkprosessen. I prinsippet er cyan, magenta og gul basis- fargene, mens svart er en hjelpefarge. I teorien skal en blanding som består av 100% cyan, 100% magenta og 100% gul gi svart.
I virkeligheten blir dette en mørk brun farge. Derfor velger man
å trykke svart (
K) som egen farge. I CMYK defineres fargene som prosentuelle rastertoneverdier av de fire prosessfargene. Eksempel C=30 %, M=100 %, Y =0 % og K=20 %. CMYK-verdiene forteller altså hvordan fargene er reprodusert, men ikke hvordan de oppfattes av øyet. 




Additativt fargesystem (rgb)

RGB er en forkortelse for rødt, grønt og blått og betegner det additive fargesystemet. Det benyttes blant annet på skjerm, digital- kamera, lomme-pc, mobiltelefoner som gjengir farge – visnings- enheter som gjerne omtales under fellesbetegnelsen «display- medier». Fargene er blandinger av de tre primærfargene rød, grønn og blå i forskjellig lyshetsgrader som normalt betegnes med verdier mellom 0 og 255. En RGB-enhet kan da gjengi ca. 16,7 millioner ulike farger. 

7 fargekontraster



Komplementærkontrast

Som vi allerede har omtalt, er det mange faktorer som er med
på å bestemme hvordan vi oppfatter farger. Fargekontrast er en slik faktor. Farger oppleves forskjellig etter omgivelser og farge- kombinasjoner. Noen ganger kan kontrasten være svært påfallende. Stor fargekontrast oppnår en eksempelvis ved å kombinere to komplementærfarger, noe vi kaller komplementær- kontrast. Komplementærfarger er forklart i avsnittet om additiv fargeblanding.



Fargekontraster

Johannes Itten  bruker 7 fargekontraster i sin fargelære. Kontrast betyr motsetning, og oppstår når en tydelig kan skille farger fra hverandre.
Kontraster skaper liv, fanger interesse, gir et dynamisk uttrykk.
Egenkontrast
Kontrasten mellom de enkelte fargene kalles egenkontrast. Den sterkeste kontrasten finner du mellom de reine primærfargene: gul, rød, blå. Sammen med svart blir de enda klarere. Kalles også en 3-klang.
 
Lys/mørk-kontrast
Hvitt og svart er den sterkeste kontrasten. I mellom har du hele gråtoneskalaen. Fargene kan gjøres lysere med hvitt, mørkere med svart. Gult er den lyseste fargen, fiolett er den mørkeste.
 

Kald/varm-kontrast

De kalde fargene ligger til venstre på fargesirkelen, de varme til høyre. De kalde er passive, fjerne. De varme er aktive og nære. Blågrønt og rødorange er den sterkeste kontrasten.
 
Komplementærkontrast
Farger som står rett overfor hverandre i Itten`s fargesirkel er komlementære: rød-grønn, gul-fiolett, orange-blå. Når de blandes blir fargen i teorien grå.

Kvantitetskontrast

Fargenes lysstyrke er forskjellig. Rødt og grønt har samme lysstyrke og får lik oppmerksomhet. Gult sammen med fiolett har forholdet 1:3. Flateforholdet i tall er slik: gult 3, orange 4, rødt 6, grønt 6, blått 8, fiolett 9.

Kvalitetskontrast

Motsetningen mellom reine og ureine (dempede) farger er kvalitetskontrasten. En farge dempes med å blande inn hvitt, svart, grått, brunt eller komplementærfargen.

Simultankontrast

En farge blir alltid påvirket av andre farger, og kan derfor gi oss merkelige fargeopplevelser. Øyet vil framkalle komplementærfargen når vi betrakter en farge, for å oppnå fargebalanse.
Vi kan se fenomenet hvis vi plasserer den samme gråfargen sammen med andre farger. Gråfargen vil få et skjær av komplementærfargen.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar